Familiemekling — slik foregår prosessen

Hvorfor foreldre ledes til mekling først

I de fleste land er mekling det forventede første steget før en sak om barnefordeling havner hos en dommer. I England og Wales må alle som tar en sak om hvor et barn skal bo eller hvordan tiden skal deles til retten, først møte til et Mediation Information and Assessment Meeting, kjent som et MIAM, med mindre et unntak som vold i nære relasjoner gjelder. Kravet er fastsatt av Family Mediation Council.

Begrunnelsen er praktisk. Foreldre som kommer frem til sin egen avtale, holder seg som regel nærmere den enn en avtale som er pålagt dem, og mekling er raskere og rimeligere enn en rettssak. En tvistesak i retten kan trekke ut over mange måneder; en mekling er ofte i havn etter en håndfull møter.

De nordiske systemene leder foreldre samme vei gjennom en annen inngang. I Norge må foreldre med barn under 16 møte til mekling på et familievernkontor før de kan skille lag eller bringe en sak inn for retten, og den første timen er gratis.

Hva som skjer i møtene

Mekling starter vanligvis med at hver forelder møter mekleren alene, og deretter sammen. Mekleren er ikke en dommer og avsier ingen kjennelse. Oppgaven er å holde samtalen på barnas praktiske behov og hindre at den glir tilbake til den gamle krangelen fra forholdet.

Dagsordenen er konkret: ukemønsteret, skoleferiene, overleveringene, hvem som dekker hvilke utgifter. Mekleren noterer det partene blir enige om underveis, og mange familier kommer frem til en plan som fungerer i løpet av tre til fem møter på rundt 90 minutter hver.

Det er også verdt å si hva mekleren ikke gjør. Mekleren tar ikke parti, gir ingen av foreldrene juridiske råd og avgjør ikke hvem som har rett. Når foreldre ønsker råd om sin rettslige stilling, kommer det fra en advokat ved siden av meklingen, ikke fra mekleren.

Hva du bør ha med

Et møte går raskere når foreldrene møter med konkrete forslag i stedet for standpunkter. "Jeg vil ha mer tid" er vanskeligere å jobbe med enn en foreslått uke satt opp dag for dag, så det hjelper å ha tenkt gjennom et faktisk mønster på forhånd.

Nyttige ting å ha for hånden: barnets skole- og aktivitetsplan, et grovt månedsbudsjett, begge foreldres arbeidstider, og eventuelle faste datoer som eksamener eller planlagte reiser. Med dette på bordet kan mekleren prøve et forslag mot den virkelige uken i stedet for en tenkt en.

Det hjelper også å komme inn med en forståelse av hva som betyr mest for barnet ut fra alderen. For barn under 6 år veier forutsigbarhet og korte mellomrom mellom hjemmene som regel tyngre enn en helt lik fordeling; for en tenåring begynner barnets egne forpliktelser å forme hva som er realistisk.

Hva mekling kan og ikke kan avgjøre

Mekling ender i et skriftlig sammendrag av det partene ble enige om. I England kalles dette et memorandum of understanding. Alene er det ikke juridisk bindende; foreldre som ønsker at ordningen skal kunne håndheves, kan be retten gjøre den om til en rettsforliksavgjørelse, som en dommer godkjenner uten en full rettsbehandling.

Det mekling ikke kan gjøre, er å pålegge noe. Mekleren har ingen myndighet til å få en motvillig forelder til å gå med på noe. Hvis den ene forelderen nekter å delta, eller mekleren ser tegn på at barnets sikkerhet er i fare, kan mekleren bekrefte at saken ikke egner seg for mekling, og det er den bekreftelsen som åpner for veien til retten.

Når det fungerer, og når det ikke gjør det

Mekling forutsetter at begge foreldre kan forhandle på noenlunde like vilkår. Der det har vært vold i nære relasjoner eller en alvorlig skjevhet i maktforholdet, kan det å sitte i samme rom og forhandle være utrygt eller rett og slett urettferdig, og derfor kartlegger meklere dette på MIAM-stadiet og kan frita en forelder fra kravet.

Det finnes en egen situasjon der mekling når sin grense: foreldre som ikke er utrygge, men som er for mye i konflikt til å samarbeide fra uke til uke. For dem holder ofte en mer strukturert ordning med lite kontakt — det fagfolk kaller parallellforeldreskap — bedre enn en plan som forutsetter vennlig koordinering.

Etter avtalen

En meklet plan er et utgangsdokument, ikke et ferdig et. Barn vokser, jobber endrer seg, og en ordning som passet en femåring, passer sjelden det samme barnet ved tolv år. Mange familier blir enige om å se på planen på nytt én gang i året, slik at små justeringer ikke trenger å åpne hele forhandlingen igjen.

Når planen først finnes, flytter arbeidet seg til å drive den: å holde planen synlig for begge hjem, føre opp felles utgifter, formidle endringer uten å starte krangelen på nytt. Verktøy laget for samværskoordinering, som Lina, er én måte å holde den avtalte planen samlet på ett sted begge foreldre kan nå; en delt kalender og en skriftlig plan oppbevart et tilgjengelig sted er andre.

Mekling avgjør ikke delt omsorg én gang for alle. Det den gjør, er å flytte det første settet med avgjørelser ut av rettssalen og over i foreldrenes egne hender, som vanligvis er der de holder best.

Kilder

Family Mediation Council: hva familiemekling er, og MIAM →

GOV.UK: å lage avtaler om barn ved skilsmisse eller samlivsbrudd →

Resolution: veiledning om å løse tvister utenfor retten →

Bufdir: familievern og mekling i Norge →