Jul i to hjem

Hvorfor jula skaper mer friksjon enn en vanlig overlevering

En vanlig helg påvirker to hjem. Jula trekker inn besteforeldre, gudforeldre og en versjon av dagen som begge familiene allerede har faste forventninger til. Selve datoen kan ikke flyttes, så en uenighet har ingen annen vei å ta.

Forskning på det som kalles delt bosted, har funnet at det ikke er selve ordningen, men barnets egen opplevelse av å være i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene, som forutsier dårligere psykisk helse. Julaften er en av dagene der den følelsen lettest kommer til overflaten, fordi det er én bestemt dato begge hjem legger mening i, ikke en vanlig helg blant mange.

Den første jula etter et samlivsbrudd er som regel vanskeligst, rett og slett fordi det ikke finnes noe etablert mønster å falle tilbake på ennå. Det dere avtaler i år, har en tendens til å bli standarden for hvert år etter.

Hvordan foreldre deler julaften og juledag

I Norge, Sverige og Danmark er selve feiringen kvelden 24. desember. I mange andre land er 25. desember den store dagen. Uansett deler de fleste familiene én bestemt dato, ikke en periode med flere dager, og det gjør delingen mer ladet enn en vanlig fridag.

Tre mønstre går igjen. Noen familier veksler hele jula år for år, slik at hver forelder har hele julen omtrent annenhver gang. Andre deler selve dagen: den ene forelderen har formiddagen, med overlevering rundt midt på dagen, slik at begge foreldre ser barnet på selve dagen. En tredje gruppe behandler julaften og juledag som to separate anledninger og veksler dem hver for seg, noe som fungerer godt der hovedfeiringen er 24.

For barn under omtrent 6 år fungerer en deling av selve dagen ofte bedre enn en hel uke borte fra én forelder. Overgangen blir kort, og et lite barn følger ikke ennå kalenderen tett nok til å forvente streng rettferdighet. Eldre barn takler som regel en hel vekslende jul, og noen foretrekker det fremfor en dag delt i to.

Hvorfor planen bør avtales tidlig

Foreldresamarbeidsavtaler i Norge skal si noe om hvordan ferier, bursdager og andre merkedager fordeles, ikke bare den vanlige uka. Bufdirs veiledning behandler jula på samme måte som enhver tilbakevendende dato: noe som skrives ned én gang, i stedet for å forhandles hver desember.

Et rimelig mål er å ha juleplanen klar innen slutten av oktober. Det gir nok tid til å bestille reiser, fortelle besteforeldrene hvilket år som gjelder dem, og justere ferie på jobb før ukene fylles opp. Venter dere til desember, skjer den samme samtalen under mer press, med færre valg igjen.

Resolutions veiledning for foreldre som går fra hverandre, peker på det samme: å skrive ned planen, med datoer og overleveringstider, fjerner den årlige reforhandlingen. Når avtalen først finnes, er det langt mindre ladet å vise til den enn å ta samtalen fra bunnen hvert år.

Gaver og tradisjoner i to hjem

Gaver er et vanlig konfliktpunkt, særlig når det ene hjemmet har mer å bruke enn det andre, eller når en gave tydelig er ment å overgå den andre forelderens. Gingerbread, den britiske organisasjonen for eneforsørgere, foreslår å avtale et omtrentlig budsjett på forhånd i stedet for å oppdage forskjellen på selve dagen.

En konkret regel fungerer bedre enn en generell. «Gaver over 300 kroner sier vi ifra om først» er lettere å følge enn «la oss ikke overdrive», og det fjerner behovet for å sammenligne kvitteringer etterpå.

Tradisjonene trenger ikke være like i begge hjem. Barnet kan ha en julesokk-tradisjon i det ene huset og en bestemt frokost i det andre, så lenge hver tradisjon er stabil fra år til år og ikke finnes opp på nytt hver desember.

Ny partner og storfamilie i jula

Jula reiser ofte et spørsmål som en vanlig helg ikke gjør: om en ny partner skal delta i feiringen, og når. Å introdusere en ny partner på en stor familieanledning, i stedet for gradvis i forkant, er som regel tyngre for et barn som ennå ikke har fått tid til å venne seg til at forholdet i det hele tatt finnes.

Besteforeldre på begge sider ønsker som regel sin egen tid med barnet i det samme smale tidsrommet, noe som er en del av grunnen til at datoen veier så tungt. Å bestemme hvilket år hvert besteforeldrepar får, ved siden av foreldrenes egen deling, gjør at spørsmålet ikke dukker opp igjen hver høst.

I sammensatte familier legger stebarn til enda et lag: to barn med to ulike, allerede etablerte julemønstre, som nå deler ett hjems feiring. Å avgjøre hvilken tradisjon som gjelder, eller bygge en ny bevisst, fungerer bedre enn å la det avgjøres av hvilket mønster som roper høyest.

Når dere ikke blir enige

Skriv forslaget ned før samtalen, ikke underveis i den. En konkret plan, med datoer og klokkeslett, er lettere å svare på enn et åpent spørsmål som «hva gjør vi til jul», og det er vanskeligere å huske feil i ettertid.

Stopper den direkte samtalen opp, finnes familievernkontoret nettopp for denne typen avgrensede, praktiske uenigheter. Noen få målrettede samtaler om én dato er ofte nok, uten å måtte ta opp hele bruddet på nytt.

Når planen er avtalt, skriv den ned et sted begge foreldre kan sjekke tilbake til. Apper bygget for koordinering av delt omsorg, som Lina, kan holde juleplanen sammen med den vanlige samværsplanen, slik at ingen av foreldrene er avhengig av å huske en så ladet dato.

Kilder

Augustijn, "Joint physical custody and children's mental health: do loyalty conflicts moderate the relationship?", Children & Society (2022) →

Fiese et al.: family routines and rituals research summary (APA) →

Gingerbread: Christmas guidance for single parents →

Resolution: parenting through separation guide →

Bufdir: the parenting cooperation agreement →