Sammensatte familier i to hjem

Hvorfor tilpasningen tar lengre tid enn forventet

Familieterapeut Patricia Papernows forskning på hvordan sammensatte familier utvikler seg, beskriver en prosess de fleste familier undervurderer i starten. Det amerikanske National Stepfamily Resource Center, som bygger på hennes arbeid, anslår at full integrering tar mellom fire og syv år for de fleste sammensatte familier, ikke måneder.

Det langsomme tempoet er ikke et tegn på at noe er galt. En steforelder og et barn bygger en relasjon fra bunnen av, i et tempo ingen av dem har valgt, mens barnets bånd til sine to egne foreldre skal forbli intakt underveis.

Fremgang viser seg som regel i konkrete, små ting fremfor ett enkelt vendepunkt: en steforelder som får høre om et skoleprosjekt uten å spørre, en stesøskens venner som overlapper med barnets egne, en bursdag som inkluderer både ny og eksisterende familie uten at noen trenger å styre gjestelisten.

Stesøsken og delt lojalitet

Når barn fra to familier begynner å tilbringe fast tid under samme tak, ligger friksjonen sjelden hovedsakelig mellom barna selv. En systematisk gjennomgang fra 2018 av forskning på stesøskenrelasjoner i Journal of Family Theory & Review fant at delt lojalitet og opplevd forskjellsbehandling fra foreldrene var det ungdommene rapporterte oftest som en belastning, foran direkte konflikt med stesøsken.

Den samme gjennomgangen fant at stesøsken som faktisk bor sammen, som regel utvikler bedre relasjoner over tid enn de som bare er på besøk av og til. Territoriekonflikter om soverom og eiendeler ble pekt på som en spesifikk, tilbakevendende kilde til spenning i den tidlige perioden.

Om et barn som er på besøk annenhver helg har egen fast seng, skuff og eiendeler som blir liggende mellom besøkene, i stedet for en klappseng som hentes frem hver gang, er en av de konkrete detaljene barn legger merke til.

Å samkjøre regler med fire voksne involvert

En samværsordning mellom biologiske foreldre havner som regel på regler avtalt mellom to voksne. Når hvert hjem får en steforelder, involverer avgjørelser om leggetid, skjermtid eller lekserutiner fire voksne som ikke har valgt hverandre og kanskje knapt kjenner hverandre.

Det samme skillet som gjelder mellom to biologiske hjem, gjelder fortsatt her: et lite antall ting, som sikkerhetsregler, medisinske avgjørelser og skolekontakt, har godt av å stemme overens mellom begge hjem, mens daglige vaner som måltider eller husarbeid kan variere uten at det forvirrer barnet. Å legge til steforeldre endrer ikke hvilken kategori en regel havner i, bare hvor mange som må bli enige om den. <a href="/no/blog/ulike-regler-to-hjem/">Ulike regler i to hjem</a> går gjennom hvordan den fordelingen fungerer mellom de to opprinnelige foreldrene.Different rules in two homes covers how that split works between the two original parents.

I praksis betyr dette som regel at de to biologiske foreldrene fortsetter å ta avgjørelsene som krever samsvar, og formidler dem direkte til sin egen partner, i stedet for å overlate til to steforeldre som knapt kjenner hverandre å forhandle om det direkte.

Hvilken rolle en steforelder kan ha i starten

Forskning på relasjonen mellom steforeldre og barn finner gjennomgående at en steforelder som tar på seg direkte disiplinering før relasjonen er etablert, ofte får motsatt effekt. Bufdir anbefaler at steforeldre bygger relasjon først, og lar den biologiske forelderen fortsette å sette og håndheve regler i løpet av det første året eller mer.

I den perioden kan en steforelder likevel holde en grense den biologiske forelderen allerede har satt, som en avtalt leggetid, uten selv å bestemme hva grensen skal være. Å håndheve en eksisterende regel oppleves annerledes for et barn enn at en steforelder finner opp en ny, selv om instruksen høres identisk ut.

Autoritet forskyves som regel gradvis etter hvert som relasjonen fordypes, i et tempo som avhenger av barnets alder og hvordan selve introduksjonen ble håndtert. Noen steforelder-barn-relasjoner lander på noe som ligner en betrodd tante eller onkel mer enn en ny forelder, og familieterapeuter anser som regel det som et stabilt, fungerende utfall.

Når tradisjoner blir flere

En sammensatt husstand betyr ofte flere enn to sett besteforeldre, mer enn én høytidstradisjon, og stesøsken som allerede har etablerte ritualer med sin andre forelder. Ingenting av dette må løses opp i én samlet familietradisjon det første året.

Familieterapeuter anbefaler som regel å holde hvert barns eksisterende tradisjoner med sin egen biologiske forelder intakte, fremfor å slå alt sammen til én ny, sammensatt versjon med det samme, særlig rundt dager som allerede bærer vekt, som en bursdag eller årsdagen for bruddet.

Nye tradisjoner som er spesifikke for den sammensatte husstanden, fester seg som regel når de kan introduseres som noe familien gjør i tillegg, ikke som en erstatning for det barnet allerede hadde. Ett lite, konkret tillegg, som et bestemt måltid eller en årlig utflukt, fester seg raskere enn et forsøk på å slå sammen to familiers hele høytidskalender på én gang.

Når samværsavtalen må endres

En skriftlig samværsavtale er som regel utformet rundt den opprinnelige strukturen med to foreldre og to hjem. Når en ny voksen, og noen ganger nye barn, blir en del av hverdagen i ett av hjemmene, trenger avtalen ofte en konkret oppdatering: hvem som har innspill i barnets daglige avgjørelser, og hva som skjer hvis steforelderens egne barns timeplan noen gang overlapper med barnets tid der.

Dette betyr sjelden at alt må reforhandles. De faktiske dagene og overnattingene forblir som regel akkurat som de var; det som endrer seg er hvem andre som kan være til stede og hvilken rolle de har. Å skrive ned oppdateringen gjør at man slipper å stole på at begge husstander husker den samme uformelle samtalen. <a href="/no/blog/revidere-samvaersavtale/">Når en samværsavtale må endres</a> går gjennom mekanikken i å revidere en avtale når omstendighetene endrer seg mer generelt.When a care agreement needs to change covers the mechanics of revising an agreement as circumstances shift more broadly.

Kilder

SSB: Slik er norske barnefamilier →

Bufdir: Mine, dine og våre barn →

Sanner mfl.: Half-Sibling and Stepsibling Relationships — A Systematic Integrative Review →

Bufdir: Hjelp til familien ved familievernkontoret →