Reisefullmakt for barn av foreldre som bor hver for seg

Frankrike: tillatelse kun når ingen av foreldrene reiser med

Frankrike gjeninnførte et grensekontrolltiltak som trådte i kraft 15. januar 2017: et mindreårig barn som forlater landet uten å være ledsaget av noen av foreldrene, på skoletur, med besteforeldre, eller alene, må ha med en signert «autorisation de sortie du territoire» (AST) sammen med en lesbar kopi av identitetsdokumentet til forelderen som har signert. Regelen gjelder uavhengig av foreldrenes forhold til hverandre. Den gjelder ikke når barnet reiser med en av foreldrene, heller ikke når den tidligere partneren er uenig i reisen i prinsippet.

For en forelder som er reelt bekymret for at den tidligere partneren skal ta med barnet ut av landet uten å komme tilbake, tilbyr fransk lov en egen løsning. En «opposition à la sortie du territoire» kan meldes på kort varsel til en prefektur, eller til en lokal politi- eller gendarmeristasjon utenom kontortid, når det foreligger en umiddelbar risiko. Den registrerer barnet i Schengen-informasjonssystemet og hindrer avreise i inntil 15 dager, hvoretter en familiedomstol kan utstede en lengre «interdiction de sortie du territoire» som krever begge foreldres samtykke til enhver fremtidig utenlandsreise, gjeldende til domstolen bestemmer noe annet eller barnet fyller 18 år.

Hvorfor ordene for delt omsorg skifter ved hver landegrense

England og Wales: regelen ligger inne i foreldreansvarsloven

I England og Wales er det seksjon 13 i Children Act 1989 som regulerer om et barn kan tas med til utlandet, ikke en egen reiseregel. En forelder som i en «child arrangements order» er oppført som den barnet bor fast hos, kan ta barnet med til utlandet i mindre enn én måned uten den andre forelderens samtykke, med mindre avtalen selv sier noe annet. Utover den perioden, eller der det ikke finnes en slik avtale, er skriftlig samtykke fra alle som har foreldreansvar for barnet et juridisk vilkår for reisen.

Å reise uten et slikt samtykke, eller uten domstolens tillatelse, kan utgjøre et lovbrudd etter seksjon 1 i Child Abduction Act 1984. I praksis har de fleste foreldre som bor hver for seg, et skriftlig brev med uansett om unntaket på under én måned formelt gjelder, fordi flyselskaper, fergeselskaper og grensepersonellet i mottakerlandet rutinemessig ber om det og ikke har noen mulighet til å sjekke en «child arrangements order» i innsjekkingsskranken.

Tyskland: en anbefaling, ikke et lovkrav

Det tyske utenriksdepartementet, Auswärtiges Amt, har igjen en annen tilnærming. De anbefaler at et barn som reiser til utlandet uten begge foreldrene, enten alene eller med bare én av dem, har med en uformell «Einverständniserklärung», en skriftlig samtykkeerklæring fra forelderen eller foreldrene som ikke er med, sammen med en kopi av vedkommendes identitetsdokument. Ingen bekreftet signatur kreves for Tysklands egen anbefaling.

Brevet er ikke et lovkrav slik AST er i Frankrike. Hensikten er å gjøre jobben enklere for grensepersonell og redusere sjansen for at barnet blir stanset på mistanke om bortføring. Kravene i selve mottakerlandet kan variere, og Auswärtiges Amt anbefaler selv å sjekke det aktuelle landets egne regler og, der mottakerlandet ikke bruker tysk, å få erklæringen oversatt.

Hva et samtykkebrev bør inneholde

Ingen av de tre tilnærmingene ovenfor definerer én felles mal, og det finnes ingen felles EU-standard. I praksis oppgir et brev som fungerer, navnet på barnet og den reisende voksne, pass- eller ID-nummeret til begge, nøyaktig reisemål og reisedatoer, og et telefonnummer til forelderen som har signert. Det er datert og signert av forelderen eller foreldrene som ikke reiser.

Om det trenger bekreftet signatur eller apostille avhenger av reisemålet og noen ganger flyselskapet, ikke av avreiselandet, så det sikreste er å sjekke med ambassaden eller konsulatet til landet familien skal til, fremfor en generisk mal funnet på nettet. Et brev som var greit for en helgetur til Nederland, kan bli avvist i innsjekkingsskranken for et fly til et land med strengere krav til dokumentasjon.

Å ha brevet klart før reisedatoene er satt

Forelderen som blir bedt om å signere et samtykkebrev, er ofte den som ikke skal reise, og forespørselen kommer gjerne like før avreise, etter at flyene allerede er bestilt. En signatur som må spores opp via SMS en uke før en reise, er en vanlig kilde til unødvendig friksjon, særlig når de to foreldrene ellers ikke har hyppig kontakt.

Koordineringsverktøy laget for delt omsorg, Lina blant dem, lagrer dokumenter som et signert samtykkebrev, en passkopi eller et utfylt AST-skjema i en delt oversikt begge foreldre kan finne igjen senere, i stedet for i en e-posttråd den ene har slettet. En mal fylt ut i god tid, før reisen bestilles i stedet for uken før avreise, trenger bare dato og reisemål lagt til når reisen faktisk blir aktuell.